Det har skjedd en liten revolusjon innen planteproduksjon de siste årene. Flere og flere gartnerier benytter nå forskjellige former for biologisk bekjempelse mot skadedyr istedet for kjemiske sprøytemidler. Det er fantastisk for miljøet, for oss mennesker, og ikke minst alle insekter. Også pollinerende insekter, som er viktig for vårt livsgrunnlag. Biologisk bekjempelse innebærer at man bruker nyttedyr til å bekjempe skadegjørende innsekter. Eksempel på nyttedyr kan være marihøner, snylteveps, nyttenematoder og mikroorganismer som bakterier.
Ufarlige blindpassasjerer
Det finnes millioner av forskjellige innsekter, men bare en håndfull av dem gjør skade på plantene våre. Tidligere når sprøytemiddel ble brukt i mye større utstrekning, tok man knekken på det meste som krøp og rørte seg av insekt, både skadelig og ufarlig. Nyttedyrene er spesifikke på hva de spiser/destruerer. Dette gjør at andre uskyldige, ikke skadelige insekt/edderkopper som befinner seg på planten får være i fred. Derfor kan det være et og annet kryp er å finne på planten våre uten at det er farlig. Disse kan bare fjernes.
Godt stell gir sterke og sunne planter
Trips, lus, soppsporer og annet svirrer i luften kontinuerlig. Både insekt som er til nytte, og skade, svirrer ut og inn av luftelukene i gartneriet, og inn og ut av stua. De gamle sprøytemidlene var i stor grad systemiske, det vil si at pesticidene (insektgiften) ble i planten i lang tid etter sprøyting. Alt som prøvde å suge plantesaft ville dø. Derfor opplevdes plantene «fri» for både skadedyr, både i butikk og hos kunden. Det viktigste vi kan gjøre i dag er å sørge for god plantehelse. Sunne og friske planter, som ikke utsettes for stress, som tørke, overvanning, lite lys og andre dårlige forhold, er beste sikring mot skadedyr og sykdom. Plantene er som oss: Kler vi oss dårlig, er våte på beina, sover lite, så blir vi syke og forkjølet, fordi vi er utsatt for angrep av alt det som svirrer rundt oss hele tiden.